Myter blir myter av en grunn, og i bemanningsbransjen ser de ut til å være usedvanlig seiglivede. Valgkampen 2021 er en god anledning for å ta livet av mange av dem.
Mytene om bemanningsbransjen er mange, og i disse valgtider må vi ha lov til å si at mange av mytene blir skapt og holdt i live av politikere. Vi oppfordrer til at det blir stilt kritiske spørsmål til vår og andre bransjer om deres samfunnsbidrag. Men for meg som har stått midt oppi dette i over 20 år, synes jeg det i altfor stor grad er snakk om fordomsfulle innvendinger mot hva bemanningsbransjen kunne ha vært, ikke hva den faktisk er.
For å si det rett ut – jeg liker ikke at min bransje, bemanningsbransjen, blir brukt for å skåre billige, politiske poenger, når de ikke er basert på fakta. Bransjen beviser sin nytteverdi hver eneste dag og fungerer i dag godt fordi den er godt organisert og regulert, og består stort sett av seriøse aktører, som svarer godt på de behov som arbeidslivet har. Hadde vi ikke vært alt dette, hadde vi heller ikke hatt noe eksistensgrunnlag.
Flere får riktigere jobb raskere
Så hva med å ta av seg de fordomsfulle brillene og heller se på bemanningsbransjen med øynene til de vi forsøker å utgjøre en forskjell for? For virkeligheten til bransjen er at vi matcher kandidater på jobbjakt med bedrifter på personelljakt på en effektiv måte, slik at flere får riktigere jobb raskere.
Det er riktig at våre kunder som trenger arbeidskraft leier den av oss, men de fleste kandidatene blir fast ansatt i en heltidsstilling i bemanningsbyrået, for eksempel hos oss i Ambio. Det betyr at de får de samme gode betingelser og den samme arbeidsrettslige beskyttelsen som ordinære ansatte hos innleiebedriften.
Fordi bemanningsbransjen tar ansvar for store deler av ansettelsesprosessen og samtidig reduserer risikoen for innleiebedriften, vil veien til fast ansettelse i de fleste tilfeller bli kortere med bemanningsbransjen som bidragsyter.
Den praktiske forskjellen for enkeltmennesket er liten eller ingen. Og i hvert fall ikke negativ, som mange åpenbart tror. Men for samfunnet er forskjellen flere folk i arbeid. Og det må da vel klinge godt, for partier som gjennom generasjoner har hatt sysselsetting som sine viktigste valgkampsaker.
Jeg mener at i stedet for å svekke bemanningsbransjen, vil det å styrke den være et godt sysselsettingstiltak. Det er god politikk for alle, men ikke minst god seniorpolitikk. I Ambio har vi mange «seniorer» ansatt og utleid til spennende jobber i næringslivet. Men denne eldste delen av vår arbeidsføre befolkning, har som oftest vanskelig for å få seg ny jobb når de kommer opp i en viss alder. Selskapene vegrer seg for å ansette seniorer, selv de med perfekt kompetanse, og i så fall er innleie en bedre opsjon. For seniorene i jobb betyr det ikke bare personlig tilfredshet og verdighet, men også at de skaper verdier og tjener penger og sparer samfunnet for utgifter knyttet til arbeidsledighet. Mange av disse ville ikke fått arbeid om det ikke var gjennom et bemanningsbyrå.
Hva skal komme i stedet?
Dette er ikke et valgkamputspill. Men det er bekymringsfullt at flere av landets ledende partier har programfestet krav som vil føre til en marginalisering av en velfungerende bransje, som gjennom mange tiår har etablert seg som en grunnpilar i det norske arbeidslivet. Hadde bemanningsbransjen vært eneste tema i valgkampen ville AP dannet regjering med SP, SV og Rødt, som også har programfestet forslag som vil redusere bemanningsbransjens muligheter til å hjelpe folk ut i jobb. Noen mener det er paradoksalt, av partiet som ville ha «Hele folket i arbeide», skal gjøre det vanskeligere for mange å få seg jobb.
Vi som sitter her i Stavanger har sett hvilken viktig rolle bemanningsbransjen har hatt i oljeindustrien siden starten. Uten tilgang på ekstra ressurser ville det vært mye mer krevende å utvikle den sektoren som har lagt grunnlaget for vekst og velstand her i landet. Og hver eneste dag gir bemanningsbransjen bedriftene tilgang på vikarer i forbindelse med sykemelding eller permisjoner eller når de behøver folk til tidsbegrensede prosjekter? Både det offentlige og private er storforbrukere av, og nyter godt av, bemanningstjenester. Jeg lurer derfor på hvordan Norge skal klare seg uten ressursen bemanningsbransjen representerer?
Bemanningbransjen har ikke oppstått ut av ingenting. Den har vokst fram ut av et behov i næringslivet og på offentlige arbeidsplasser. Den gjør at flere bedrifter og kandidater finner hverandre. Det oppnår man ikke ved å redusere fleksibiliteten i arbeidslivet og begrenser handlingsrommet for både bedrifter og kandidater. Om bemanningsbransjen svekkes vil det gå utover mange av de 70 000 som har blitt hjulpet raskere tilbake i jobb og dermed bedriftene som trenger deres arbeidskraft. Dersom vi går denne veien, da lurer jeg på hva skal komme i stedet. Noen snakker om å styrke den offentlige arbeidsformidlingen. Hvor mange er overbevist om at det er en god løsning?
Og til syvende og sist må man jo spørre seg, hvorfor styrke noe som skal fortrenge noe som allerede fungerer godt? Kanskje vi heller skal la mytene falle, slik at diskusjonen om utviklingen til bransjen kan skje på de rette premissene framover?